WHOs tobakkskonvensjon

Tobakkskonvensjonen har som målsetning å redusere sykdom og død forårsaket av tobakksbruk. 174 land er med på avtalen som inneholder tiltak som har vist seg effektive i å redusere bruken av tobakk.

Konvensjonen ble utviklet som et svar på globaliseringen av tobakksepidemien. Konvensjonen representer en betydelig milepæl i folkehelsearbeidet og gir nye rettslige virkemidler for internasjonalt samarbeid om helse.

Bindende avtale og retningslinjer

Selve konvensjonen, eller avtalen, er bindende for de landene som har ratifisert den. I tillegg har alle landene blitt enige om flere retningslinjer som skal være til hjelp for å oppfylle avtalen. Det finnes i dag retningslinjer på følgende områder:

  • beskyttelse av folkehelsepolitikken mot tobakksindustriens interesser (artikkel 5.3 i konvensjonen)
  • beskyttelse mot passiv røyking (artikkel 5.3 i konvensjonen)
  • regulering av innhold i tobakksprodukter (del av retningslinje for artikkel 9 og 10  konvensjonen)
  • pakking og merking av tobakksprodukter (artikkel 11 i konvensjonen)
  • opplysning og kommunikasjon (artikkel 12 i konvensjonen)
  • reklame og markedsføring (artikkel 13 i konvensjonen)
  • tobakksavvenning (artikkel 14 i konvensjonen) 

Konsekvenser for Norge

Norge var det første landet som ratifiserte konvensjonen i juni 2003 og hadde allerede den gangen en lovgivning som i hovedsak var i overensstemmelse med konvensjonen. Likevel er også vi avhengige av internasjonale avtaler for å kunne stoppe internasjonal tobakksreklame, smugling og ulovlig handel med tobakksprodukter.

Partsmøtet er det styrende organet til WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader. Det neste møtet planlegges i Sør-Korea i november 2012.

Tema

Konvensjonen omfatter tema som bl.a. forbud mot tobakksreklame, minimumskrav for advarselsmerking på tobakkspakkene, tobakksavgifter, finansielt/teknisk samarbeid med utviklingsland og viktigheten av helhetlige tobakksforebyggingsprogrammer.

Tema som reguleres i WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader:

  • Tobakksavgifter og pristiltak anerkjennes som viktig i tobakksforebygging
  • Befolkningen skal beskyttes mot passiv røyking
  • Retningslinjer for testing og måling av innholdet i tobakksprodukter skal utvikles, og landene skal innhente opplysninger fra tobakksindustrien om innholdsstoffene
  • Helseadvarsler på tobakkspakkene skal ikke være villedende, og de skal dekke minimum 30 prosent av pakken, gjerne 50 prosent eller mer
  • Partene skal gjennomføre informasjonstiltak mot befolkningen
  • Det skal innføres omfattende forbud mot tobakksreklame o.l., og land som ikke kan innføre slikt forbud (fordi f.eks. grunnloven ikke tillater det) skal innføre strenge restriksjoner for markedsføring av tobakksvarer
  • Det skal motiveres og tilrettelegges for behandling av tobakksavhengighet
  • Partene skal gjøre tiltak mot smugling og ulovlig handel og samarbeide internasjonalt om dette
  • Salg til mindreårige skal forbys eller begrenses
  • Partene kan fremme alternativ og levedyktig virksomhet for tobakksarbeidere og tobakksdyrkere
  • Miljøet og folks helse skal beskyttes i forbindelse med dyrking og framstilling av tobakk
  • Forskning og overvåkning skal fremmes, med omfattende innsamling av data og rapportering inn til felles databaser
  • Spørsmål om ansvar (for f.eks. tobakksindustrien) er en viktig del av tobakkskadeforebyggende arbeid
  • Teknisk, vitenskapelig, og juridisk samarbeid er viktig for at landene skal greie å oppfylle forpliktelsene i konvensjonen

Historikk

Prosessen startet allerede i 1999, og konvensjonen er den første internasjonale avtalen som er framforhandlet under Verdens helseorganisasjon (WHO). Det tok nesten fire år med intense forhandlinger mellom WHOs medlemsland for å få fram et endelig resultat. Initiativet ble tatt av Gro Harlem Brundtland i 1999 og var en merkesak under hele hennes tid som generaldirektør for WHO.

WHOs rammekonvensjon for tobakksforebygging er den første internasjonale avtalen som er framforhandlet under Verdens helseorganisasjon. Den trådte i kraft 27. februar 2005. Den er en av avtalene i FNs historie som er raskest og mest omfattende omfavnet.

Siden tobakkskonvensjonen trådte i kraft 27. februar 2005, har den blitt en av traktatene med høyest tilslutning i FNs historie. Konvensjonen er det første globale legale instrument for å redusere tobakksrelaterte sykdommer og dødsfall.