Røyketelefonen er en seksjon i Helsedirektoratet med veiledning i røyke- og snusslutt som sin primæroppgave. Røyketelefonen kan også svare på spørsmål om bruk av tobakk, nikotinavhengighet og tobakksavvenning fra studenter, helsepersonell, kursledere og privatpersoner.
Oppdaterte veiledere
Veilederne ved Røyketelefonen bruker samtalemetoden motiverende intervju (MI) i veiledningen, og kurses og oppdateres jevnlig. Veilederne som jobber på Røyketelefonen har høyere utdanning fra ulike fagfelt. Veilederne har taushetsplikt.
Røyketelefonens åpningstid er 9–18 på hverdager.
Åpningstiden justeres i ferieperioder og under kampanjer. I 2010 hadde Røyketelefonen 6 858 anrop i åpningstiden. Pågangen blir sterkt påvirket av markedsføring.
Gratis oppfølging
Røyketelefonen har et tilbud om gratis oppfølging med veiledning over tid for dem som er i en slutteprosess. Røyketelefonens oppfølgingstjeneste består av en kartleggende innmeldingssamtale, så inntil 12 oppfølgende veiledningssamtaler, og til sist en evalueringssamtale. Rekrutteringen til tjenesten skjer hovedsakelig blant innringerne, og etter en seleksjon på basis av motivasjon. Et kriterium for å få tilbudet er at man nylig har slutta eller har planlagt å slutte i løpet av en måned. I dag er det om lag 200 registrerterte medlemmer i oppfølgingstjenesten. Oppfølgingen varer i 12 måneder. I 2010 ble det gjennomført ca. 2 500 oppfølgingssamtaler.
Samtalemetoden motiverende intervju
Det er viktig at alle føler seg godt ivaretatt i møte med Røyketelefonen. Da er måten vi snakker på avgjørende. Det er ulike samtalemetoder som kan brukes for å fremme atferdsendring. En utbredt metode som har vist gode resultater i tobakksavvenning, er motiverende intervju.
Motiverende intervju (MI) er en samtalemetode som er dokumentert effektiv for atferdsendring når samtalen varer minst 15 minutter. MI er en klientsentrert metodikk. Den er ikke-argumenterende og de mest sentrale teknikkene er åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer. Målet er å få fram mest mulig endringssnakk, unngå motstand hos innringerne og hjelpe klienten til selv å finne løsninger på sine problemer.
Å bli en god utøver av metoden krever øvelse, men den empatiske lyttingen og den grunnleggende holdningen om å vise respekt, interesse, aksept, selvbestemmelse og optimisme gir et godt samtaleklima. I tillegg kan den bidra til at den man snakker med selv ønsker å forandre helsemessig uheldig atferd.