I 2010 var 95 prosent av abortene selvbestemte svangerskapsavbrudd som ble utført før utgangen av 12. svangerskapsuke. Totalt ble det utført 15 735 svangerskapsavbrudd i Norge dette året.
Den generelle abortraten (antall svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i alderen 15-49 år) var i 2010 på 13,8 – omtrent på samme nivå som i 1990 da raten var på 14,7 per 1000 kvinner.
Regionale forskjeller
Oslo, Finnmark og Troms hadde flest svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i 2010, henholdsvis 18,6 for Oslo og 17,9 for de to nordligste fylkene.
Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Rogaland og Aust Agder hadde færrest svangerskapsavbrudd, fra 10,5 til 10,8 per 1 000 kvinner.
Aldersgruppen 20-24 år
Kvinner i alderen 20-24 år har den høyeste abortforekomsten av alle aldersgrupper, og er en spesielt prioritert målgruppe når det gjelder å forebygge uønskede svangerskap.
I 2010 var antallet utførte svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i denne aldersgruppen 29,2 – dvs. at nesten 3 av 100 kvinner mellom 20-24 år fikk utført en abort. Oslo (37,6), Troms (35) og Finnmark (34,1) har den høyeste raten i 2010, mens Sogn og Fjordane hadde den laveste raten i 2010 med 15,8 per 1000 kvinner i alderen 20-24 år.
Høy aborthyppighet i denne aldersgruppen gjenfinnes i de andre europeiske landene. Kvinner mellom 20 og 24 år er spesielt seksuelt aktive og blir oftere gravide. Høye aborttall blant unge voksne er et uttrykk for at kvinner av ulike årsaker ønsker å utsette tidspunktet for første fødsel.
Tenåringsaborter
Andelen tenåringsaborter har gått ned i 2010 sammenlignet med 2009, fra 15,9 til 14,1 per 1 000 kvinner. Dette er den laveste raten siden registreringen startet i 1979. I 1990 var raten 20,1. Det er fylkene Finnmark (27), Troms (22,6), Nordland (19,2), Oslo (17,6) og Telemark (16,6) som har den høyeste raten av tenåringsaborter per 1000 kvinner. Vest-Agder hadde i 2010 den laveste forekomsten med 9,5 per 1000 kvinner.
Nemndbehandlede aborter
Begjæring om svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke behandles i nemnd og kan innvilges på bestemte vilkår.
I 2010 ble 767 svangerskapsavbrudd nemndbehandlet. Dette tilsvarer 4,2 prosent av alle utførte aborter dette året. 677 av de nemndbehandlede svangerskapsavbruddene ble innvilget i primærnemnd, mens 53 ble avslått. Av de som fikk avslag ble 23 saker innvilget i klagenemnd, 10 ble avslått og 14 trakk begjæringen eller valgte å ikke ta saken til klagenemnd.
De fleste nemndbehandlede svangerskapsavbruddene i 2010 ble begrunnet med stor fare for sosiale vilkår (44 prosent), alvorlig sykdom hos fosteret (36 prosent) og urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse (8 prosent).
Sentral klagenemnd
Stortinget vedtok i mai 2009 å erstatte de fem regionale klagenemndene med én sentral klagenemnd. Endringen trådte i kraft 15. februar 2010. Departementet mente en sentralisering av klagebehandlingen ville føre til større likebehandling av søknadene og ville bedre kvinnenes rettsikkerhet. For å sikre bred kompetanse i klagenemnda er antallet medlemmer av nemnda utvidet med to.
Dette innebærer at den sentrale klagenemnda i dag har fem medlemmer (to leger, en jurist, en sosionom og en psykolog).
Helsedirektoratet er sekretariat for den sentrale klagenemnda. Direktoratet har inngått en avtale med Oslo universitetssykehus om bistand når det gjelder sekretariatsoppgavene.
Avbruddsmetode
Medikamentell abort er nå den vanligste avbruddsmetoden ved selvbestemte svangerskapsavbrudd. I 2010 ble 73 prosent av de selvbestemte svangerskapsavbruddene gjennomført medikamentelt. I 2006 var andelen 45 prosent.
Ulike etniske grupper
Det finnes ingen løpende statistikk over forekomsten av abort blant ulike etniske grupper i Norge. Av de nordiske landene er det bare Danmark som har pålitelig statistikk på området. Den viser at abortraten i enkelte minoritetsgrupper er langt høyere enn blant etnisk danske kvinner og innvandrere fra vestlige land – henholdsvis 29 per 1000 mot 10,9 per 1000.
I to studier blant kvinner i Oslo i perioden 2000-2003 er svangerskapsavbrudd og fødsler sammenliknet blant etnisk norske kvinner, innvandrere og flyktninger. Resultatene viser at antallet aborter er forholdsvis høyere blant flyktninger og arbeidsinnvandrere enn blant etnisk norske kvinner.
Den ene studien sammenlikner fødsel og abort blant etnisk norske og pakistanske kvinner og viser at 4,7 prosent av de norske kvinnene fikk utført provosert abort i 2000-2002, mot 5,1 prosent av de pakistanske kvinnene. Blant etnisk norske kvinner var ung alder en avgjørende faktor, og 88 prosent av gravide tenåringer valgte abort. Blant kvinner med pakistansk kulturbakgrunn var derimot høy alder en tyngre faktor enn ung alder. Bare 45 prosent av gravide, pakistanskættede tenåringer valgte abort.
Abort i de nordiske landene
I dag har Norge, Danmark og Sverige selvbestemt abort, mens det i Finland og på Island kreves at en lege innvilger abortsøknaden også før utgangen av 12. svangerskapsuke. Sverige har selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Den generelle abortraten i Norge var i 2010 på 13,8. Tilsvarende tall for Sverige, som har den høyeste abortraten i Norden, var på 20,8 i 2009. Finland har i alle år hatt den laveste abortraten i Norden og hadde i 2010 en rate på 8,6.
Når man sammenligner antallet aborter per 1000 kvinner i alle aldere, er de nordiske landene om lag på samme nivå som andre vesteuropeiske land.