Radon vanligst i Norge
Det er anslått at radonstråling i Norge årlig resulterer i mellom 100 og 300 tilfeller av lungekreft. I Norge er det radon i inneluft som gir de største stråledosene til befolkningen. Akutte stråleskader kan forekomme ved utilsiktet eksponering, ulykker eller kjerneeksplosjoner, men da ved svært høye stråledoser.
Det er mulig å gjennomføre tiltak for å redusere radonkonsentrasjonene i inneluft. Gjennom en tilskuddsordning som er administrert av Husbanken kan man søke om tilskudd til gjennomføring av slike tiltak. I tråd med føre-var tenkning, er det et mål å holde eksponering til stråling så lav som praktisk mulig.
El-overfølsomhet
Begrepet el-overfølsomhet brukes for å beskrive det ubehag og de symptomer enkelte opplever når de er nær kilder til elektromagnetiske felt. Det finnes ingen medisinske tester som kan påvise el-overfølsomhet, og el-overfølsomhet er ikke definert som en medisinsk diagnose. Det betyr imidlertid ikke at helseplagene er innbilte.
El-overfølsomme har selv erfart at det kan hjelpe å redusere eksponeringen for elektromagnetiske felt. Det kan være å bytte til mer «lavtstrålende» dataskjermer eller redusere arbeidstiden ved dataskjerm, bytte ut lysstoffrør med glødepærer, skjerme elektriske ledninger, fjerne eller øke avstand til annet elektriske utstyr, bruke handsfree-utstyr på mobil- telefon.
Ansvar
Kommunene har ansvar for å skaffe oversikt over problemomfang. I praksis vil dette si at man bør ha gjennomført målinger av radon i et utvalg av boligmassen, slik at det blir mulig å identifisere eventuelle områder som er spesielt utsatt. Se forskrift om miljørettet helsevern § 5 og § 8.
Folkehelseinstituttet har oversikt over nasjonale normer og mulige helsekonsekvenser av disse, mens Statens strålevern har oversikt over regelverket som gjelder alle typer stråling samt stråledoser og grenseverdier.