Utendørs luftforurensning er et problem for helse og trivsel, særlig i byer og tettsteder. Helseskadelige komponenter i luftforurensning kan forårsake akutte og kroniske lidelser, særlig i luftveiene, men også i hjerte- og karsystemet. Komponenter som har helsekonsekvenser inkluderer: svevestøv, nitrogendioksid (NO2), karbonmonoksid (NO), svoveldioksid (SO2).
I norske byer og tettsteder er veitrafikk den viktigste kilden til luftforurensning. Eksponering for luftforurensning i tilstrekkelig høye konsentrasjoner gir uønskede helseeffekter som luftveissymptomer, astmaanfall, økt mottagelighet for infeksjoner, akutt og kronisk bronkitt, påvirkning av lufttransport til hjertemuskulatur, samt enkelte former for kreft.
I tillegg til forurensning fra veitrafikk er andre kilder til luftforurensning vedfyring, bråte- og halmbrenning, og industri.
Hvem usettes for luftforurensning?
Enkelte samfunnsgrupper berøres mer eller oftere enn andre av luftforurensning, slik tilfellet er med flere andre påvirkningsfaktorer på helse. Sosiale ulikheter i helse kan bli forsterket som følge av økende luftforurensning. I tillegg er andre grupper som eldre, barn og mennesker med astma- og allergi særlig sårbare.
I Helsedirektoratet arbeides det blant annet med helsekonsekvenser av veitrafikk.
Størst problem om vinteren
Året rundt er det både lokalprodusert og langtransportert svevestøv, men om vinteren kan asfalt- og annen slitasje på vegdekket føre til at konsentrasjonen av svevestøv øker betydelig. I kalde perioder kommer forurensning fra vedfyring i tillegg.
Værforhold og topografi vil ha betydning for svevestøvmengden i lufta. På stille vinterdager kan kald luft langs bakken hindre luftsirkulasjon, og da kan luftforurensningen bli særlig høy. Motsatt vil nedbør og vind fjerne forurensningen.