Godt inneklima er viktig i alle typer bygg. Fuktskader og forekomst av muggsoppvekst i innemiljøer har i de senere år blitt vektlagt som risikofaktorer i arbeidet med å forebygge inneluftrelaterte helseplager.
De fleste faktorer som påvirker innemiljøet ligger utenfor helsetjenestens direkte myndighetsområde.
Hvem utsettes for dårlig inneklima?
Både inneklimaets kvalitet og følgene av et dårlig inneklima er fordelt ulikt blant kvinner og menn og i befolkningen generelt. Sosiale ulikheter i helse forsterkes gjennom dårlig inneklima fordi fordelingen av bolig- og inneklimakvalitet er ulikt fordelt i befolkningen.
Barn er mer sensitive for dårlig inneklima enn voksne. Skole- og barnehagevirksomhet skal planlegges og drives slik at astma-, allergi- og inneklimaplager forebygges. Dette krever økt kompetanse på lokale nivåer i forhold til valg av byggematerialer og ventilasjon, samt utforming av bygg for å forebygge inneklimaproblemer.
Arbeidsmiljøloven regulerer inneklimaet på arbeidsplassen. Helsedirektoratet har kartlagt status på kommunens arbeid med miljørettet helsevern. Her er tilsyn med miljørettet helsevern i skoler og barnehager en vesentlig del.
Passiv røyking
Helseeffekter av passiv røyking er godt dokumentert i en rekke epidemiologiske undersøkelser. De umiddelbare effektene inkluderer irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet, tungpustethet. Lavere terskel for hjertekramper (angina).
Blant langtidseffektene er redusert lungefunksjon samt økt risiko for lungekreft og hjerteinfarkt velkjent. Blant barn finner man økning i alvorlighetsgraden av astma, hyppigere luftveissykdommer og mellomørebetennelser. Eksponering av gravide og spedbarn kan føre til redusert fødselsvekt samt økt risiko for krybbedød.