Les mer om lovbestemmelsene i §5 og §21.
Helsedirektoratet skal formidle lovbestemmelser om oversikt. Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig relevant statistikk fra nasjonale registre som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer.
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet samarbeider om å gi råd og veiledning om oversiktsarbeidet til fylkeskommuner, kommuner og andre.
Fylkeskommunene skal i sin oversikt inkludere informasjon fra a) statlige helsemyndigheter og fra b) kommunene og fylkeskommunens egen virksomhet.
Temaer for oversikten
Innholdet i oversikten må gjenspeile både helseutfall (viktige sykdommer, skader) og hvilke faktorer som i hver enkelt kommune eller fylke har innvirkning på befolkningens helse. Oversikten må inneholde både positive påvirkningsfaktorer og risikofaktorer. Oversikten skal gi grunnlag for å vurdere status og utvikling i sosiale helseforskjeller.
Nedenfor beskrives noen temaer og opplysninger som er nærliggende for de fleste fylker og kommuner for at oversikten kan nå den funksjon den er gitt i folkehelseloven. I dette ligger blant annet føringene om å vurdere og iverksette tiltak rettet mot bakenforliggende faktorer, og målet om å utjevne sosiale helseforskjeller. Temaene er ikke uttømmende, og vil variere både fra region til region og over tid, avhengig av regionale og lokale forhold.
Grunnlagsdata
Grunnlagsdata om befolkningen er et naturlig utgangspunkt i arbeidet med gode oversikter. Kommunens befolkningssammensetning som blant annet antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivil status, etnisitet og flyttemønster har betydning for folkehelsen. Inntekt og økonomi utgjør noen av de mest grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Aktuelle indikatorer er blant annet andel med lavinntekt, inntektsforskjeller og uføretrygd.
Arbeid
Arbeid er en viktig sosial helsedeterminant fordi arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, struktur i hverdagen, og fordi det for mange gir en meningsfylt aktivitet. Aktuelle indikatorer er bl.a. arbeidsløshet, sykefravær og uføretrygdede.
Utdanning
Utdanning er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til å fremme helse utover i det voksne livsløpet. Aktuelle indikatorer er andel med høyere utdanning samt frafall fra videregående skole.
Miljø
Miljøet gir mennesker muligheter til utfoldelse, rekreasjon, kreativ virksomhet og fysisk aktivitet. På den annen side finnes også risikofaktorer som kan medføre ulykker og skader, og miljøforurensning kan gi redusert trivsel eller sykdom etc. Aktuelle indikatorer er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, antall støyplagede, tilgang til friområder, sykkelvegnett mv. Også risikofaktorer for spredning av visse smittsomme sykdommer kan høre hjemme her.
Sosial tilhørighet
Sosial tilhørighet og nettverk handler om ulike fellesskap og kontaktflater, innen fritid, skole og arbeidsliv. Stimulerende og trygge fellesskap fremmer og beskytter først og fremst vår psykiske helse, men påvirker også kroppslig helse og velvære. Aktuelle indikatorer er organisasjonsdeltagelse, valgdeltagelse, kulturtilbud mv.
Helseatferd
Levevaner handler om helseadferd slik som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og rusmidler m.v. Det legges stor vekt på betydningen av at samfunnet legger til rette for at de sunne valgene blir enklere og mer attraktive. Aktuelle indikatorer er andel røykere blant unge, overvekt, alkoholforbruk mv. Indirekte indikatorer kan være tilgjengelighet til alkohol (prispolitikk, salgs- og skjenketider, utsalgssteder) og andre rusmidler.
Sykdommer
Sykdommer, plager og personskader er det selvsagt viktig å ha oversikt over, og spesielt tilstander som er forebyggbare, og som har stor utbredelse i befolkningen. Eksempler på dette er psykiske lidelser,
hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter, muskel- og skjelettlidelser, karies, samt visse ulykkesskader. Også dødelighetsdata gir et bilde av helseutfordringene i kommunen, og forskjeller i forventet levealder mellom kommuner kan tyde på ulike betingelser for helse.
Tilgjengelige opplysninger
§5a: Opplysninger som blir gjort tilgjengelig fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og fra fylkeskommunene
Nasjonalt folkehelseinstitutt har som oppgave å ha oversikt over befolkningens helse, livsstil og livskvalitet og beskrive forekomsten av sykdommer, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Folkehelseinstituttet har i folkehelseloven § 25 fått i oppgave å gjøre tilgjengelig opplysninger fra sentrale registre samt annen relevant statistikk som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikt.
Nasjonalt folkehelseinstitutt vil utforme kommunevise og fylkeskommunale helseprofiler som kan inngå i lokale og regionale oversikter. Videre vil Folkehelseinstituttet drifte en nettbasert statistikkbank (Kommunehelsa statistikkbank) der kommuner og fylkeskommuner kan få tilgang til mer detaljert statistikk.
Temaene i helseprofilene og data i Kommunehelsa statistikkbank er valgt ut fra kjente folkehelseutfordringer. Disse vil endre seg etter som behov og datatilgang endrer seg.
Fylkeskommunene har ansvar for regional utvikling og strategiske planer. Fylkeskommunenes plandokumenter vil være en god kilde til informasjoner og kunnskaper som også er relevant for folkehelsen, for eksempel om veier og baner, knutepunkter og kollektivtransport, om næringsliv, industribedrifter, miljøutslipp, støy og annen forurensing, samt kunnskap om naturmiljø, verneområder, kulturliv, kulturminner m.v.
Fylkeskommunene har gjennom driftsansvaret for videregående opplæring kunnskap om ulike skolemiljøer og lokale utfordringer.
Gjennom den offentlige tannhelsetjenesten vil fylkeskommunen ha oversikt over tannhelsen hos barn, ungdom og visse utsatte grupper, og gjennom dette også kunnskap om kosthold og røykevaner. Tannhelsetjenesten kan derfor gi viktig kunnskap om sosiale faktorer og ulikhet.
Kunnskap om kommunale tjenester
§5b: Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Helse- og omsorgstjenester i kommunene omfatter blant annet helsestasjonstjeneste og helsetjeneste i skoler, svangerskaps- og barselomsorg, tilbud om diagnostikk og behandling herunder fastlegeordning og øyeblikkelig hjelp, habilitering og rehabilitering, personlig assistanse, helsetjenester i hjemmet og i sykehjem, boligtilbud mv.
I sum vil helse- og omsorgstjenestene representere et bredt tilfang av kunnskaper, både om individer, grupper, miljøer, levekår og levevaner, og vil være et viktig supplement til statistisk og annet materiale fra sentrale myndigheter. Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene vil primært omfatte faglige, skjønnsmessige vurderinger fra tjenestene om forhold i kommunene som har innvirkning på mennesker de møter. Dette er med andre ord kunnskap av hovedsaklig kvalitativ art, som kan gi en dypere forståelse av utfordringene, og bringe inn andre forhold enn det en kan lese ut fra statistikk, registre mv.
Hvordan kommunen konkret inkluderer helse- og omsorgstjenestene i oversiktsarbeidet vil variere ut fra lokale behov og arbeidsformer. Det kan dreie seg om ulike intervjumetoder individuelt eller i grupper, deltakelse på møter osv, men også gjennom spørreskjema eller liknende.
Kunnskap om miljø og utviklingstrekk
§5c: Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
Hva som er relevant vil kunne variere fra kommune til kommune. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn kan for eksempel omfatte boligstruktur og bomiljø som ulike boligtyper, boligtetthet, beliggenhet. Videre vil beskrivelser av omgivelser og utforming av nærmiljøet som lekeområder for barn og turveier, og om risikoforhold som biltrafikk, spesielle ulykkespunkter og støy være relevante. Også ulik miljørisiko som radonforekomst eller rasfare, og på den annen side positive faktorer som natur- og friluftsområder, sjø og bademuligheter er viktig.
Oversikten kan også omfatte risiko for helsefarlig forurensning fra veitrafikk eller industri, smittespredning eller luktplager. Opplysninger om samfunnsdeltagelse, organisasjonsliv, idrett og friluftsliv finnes ofte i kommunens egne etater, i likhet med informasjon om tilgjengelighet, både i fysisk forstand som universell utforming, og i betydningen sosiale terskler eller barrierer for deltagelse i sosiale sammenhenger.
Opplysninger fra fylkeskommunen
§21 a og b: Opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig, samt relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet.
Fylkeskommunen vil ha to oppgaver knyttet til oversikt. For det første skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag for fylkeskommunens planstrategi samt folkehelsetiltak innen fylkenes egne tjenesteområder.
For det andre skal fylkeskommunen understøtte kommunenes folkehelsearbeid, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger som er relevante for kommunenes oversikt. I dialogen mellom fylkeskommunene og kommunene vil således relevant informasjon og kunnskap formidles begge veier.