Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Stor kasse med røde epler.
© Anne Birgit Aga

Det er et mål at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. ​

Folkehelserelevant kunnskap kan deles inn i tre kategorier:
  • kunnskap om tilstand
  • kunnskap om årsaker 
  • kunnskap om effekt av tiltak
 
På folkehelsefeltet står vi overfor situasjoner der kunnskapsbasering i smal forstand ikke er mulig og/eller relevant. Den ideelle situasjon for kunnskapsbaserte tiltak er at det foreligger kunnskap om hvilken effekt det aktuelle tiltaket kan forventes å ha - helsemessig, økonomisk og fordelingsmessig.
 
Kjennetegn ved folkehelsearbeid gjør imidlertid at man ikke bør sette et absolutt krav til iverksetting av tiltak at slik kunnskap foreligger. 
 

Faglig støtte til lokalt og regionalt folkehelsearbeid

Den statlige støtten til kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid skal styrkes. Statlige helsemyndigheter vil utarbeide veiledere og standarder for godt folkehelsearbeid. Statlige myndigheter vil også bidra med veiledning.
 
Eksempler på tiltak fra statens side er å videreutvikle kompetansehevende tiltak for politikere og forvaltning i kommunen/fylkeskommunen, samt bidra til å videreutvikle folkehelseutdanninger. Videre skal veiledning i planarbeid, som skal bidra til at helseperspektivet ivaretas i kommunale og regionale planer, styrkes. Flere temaveiledere er under arbeid.