Betegnelsen «eldre» brukes om personer som er over 65 år, mens «gamle» er personer over 75 år og «meget gamle» er personer over 85 år. Energibehovet er nært knyttet til muskelmasse og aktivitetsnivå og reduseres vanligvis med økende alder.
Færre måltider
Nordkostundersøkelsen, som er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år, viser at eldre har et lavere energiinntak og færre måltider (inkludert mellomåltider) enn yngre.
Selv om energibehovet synker med alderen på grunn av redusert muskelmasse og fysisk aktivitet, er behovet for vitaminer og mineraler det samme eller økt (vitamin D). Dette betyr at eldre bør spise variert.
Kilder til viktige næringsstoffer for eldre
- Kalsium: Melk og melkeprodukter
- Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk
- Vitamin C og antioksidanter: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker
- Fiber og fullkorn: Grove brødtyper, knekkebrød, havregryn
- Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg
Norkost-studien tyder på at de eldre i gjennomsnitt har et godt kosthold. De har et høyere inntak av poteter, fisk og grønsaker, og lavere inntak av sukker enn yngre aldersgrupper. Andelen tranbrukere er også høyere.
Vi har begrenset kunnskap om kostholdet til syke og de eldste, men vi vet at mange i denne gruppen er underernært eller i risiko for å utvikle underernæring.
Kartlegging av mat og måltider
En landsdomfattende kartlegging av mat og måltider i sykehjem ble publisert i 2008. Kartleggingen viste blant annet at bare 16 prosent av sykehjemmene hadde skriftlige rutiner for ernæringsstatus.
Ved to av tre sykehjem var tiden mellom det siste måltid om kvelden og det første om morgenen for lang i forhold til anbefalingene. Undersøkelsen viste også at det er behov for mer kunnskap om ernæring blant ansatte i sykehjem.
Brukerundersøkelse
Våren 2010 publiserte Høgskolen i Østfold publiserte en brukerundersøkelse blant beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien om mat og måltider. Undersøkelsen viser at det er et potensial for forbedring på områder som har betydning for trivsel rundt måltidene samt brukermedvirkning. Undersøkelsen viste at omtrent en av tre beboere spiser alle måltidene på rommet, og det var lite fokus på involvering av beboere i aktiviteter knyttet til måltid.
I 2011 er det planlagt gjennomføring av en landsomfattende kartlegging blant ansatte i hjemmebaserte omsorgstjenester.