All pasientbehandling relatert til ISF skjer på oppdrag fra et regionalt helseforetak. Regionale helseforetak bestiller mesteparten av behandlingen hos offentlig godkjente sykehus, men tjenester utføres i tillegg av private på avtalebasis. Det er alltid regionale helseforetak som mottar ISF-refusjoner, uansett hvor selve behandlingen foregår.
Polikliniske konsultasjoner
Tidligere finansieringsordning for polikliniske konsultasjoner var rettet mot legehjelp, og det var kun helsehjelp utført av lege som utløste takstrefusjon. I 2008 ble finansieringen lagt om ved at også poliklinikk ble omfattet av ISF-ordningen, og kravet om lege som utførende helsepersonell ble videreført.
Profesjonsnøytral
I 2009 har ISF-ordningen blitt utviklet til å bli mer ”profesjonsnøytral”. En del av aktiviteten som typisk kan utføres av flere typer helsepersonell utløser dermed ISF-refusjon. Det dreier seg om kontakter vedrørende praktisk gjennomføring av diagnostiske prosedyrer eller iverksetting av behandlingstiltak (eksempelvis sårbehandling), eller kontakter hvor pasienter med kroniske sykdommer følges opp i spesialisthelsetjenesten. Hensikten er å legge til rette for fleksibel bruk av personellressurser heller enn å gi et insentiv til etablering av helt nye tilbud.
Behandling i utlandet
Ved behandling i utlandet, mottar det regionale helseforetak ISF-refusjon og betaler kostnaden for behandlingen.
Hva omfattes ikke av ISF-ordningen?
Poliklinisk laboratorie- og røntgenvirksomhet finansieres gjennom egne refusjonstakster og inngår derfor ikke i ISF-ordningen.
Utenlandske pasienter som ikke er bosatt i Norge finansieres ikke gjennom ISF-ordningen. Det samme gjelder privatbetalende pasienter, pasienter som omfattes av spesielle ordninger som ”raskere tilbake” og aktivitet finansiert av prosjekt- og forskningsmidler.