Ifølge OECD-rapporten er det den norske behandlingsmodellen - med dedikerte slagenheter med spesialutstyr og spesialkompetanse – som er hovedårsaken til at Norge ligger høyt oppe på lista. Det betyr ikke at slagbehandlingen ikke kan bli bedre.
Ved mistanke om hjerneslag er retningslinjene tydelige: alle skal raskest mulig til sykehus for undersøkelse og behandling. Alle som har symptomer på hjerneslag skal innlegges akutt i sykehus for å redde liv, begrense omfanget av skaden og raskt kunne starte gjenopptreningen. Det er en uttrykt målsetting at alle som kan ha nytte av det skal behandles med trombolyse så raskt som mulig.
Hjerneslag er i ni av ti tilfeller forårsaket av en blodpropp som stopper tilførselen av blod til et område i hjernen. Da er trombolyse – medikamenter som løser opp blodproppen – det mest effektive tiltaket. I et av ti tilfeller skyldes imidlertid hjerneslag en blødning i hjernen. Da vil trombolyse kunne være fatalt. Det er derfor helt nødvendig å gjennomføre en CT-undersøkelse for å slå fast om hjerneslaget skyldes en blodpropp eller en blødning før behandling kan iverksettes.
Trombolyse er en effektiv og trygg behandling for en viss andel av de som får en blodpropp i hjernen, og behandlingen må gis så raskt som mulig for å gi best effekt. For andre pasienter er risikoen for skade og død ved slik behandling større enn nytten. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle på sykehuset på bakgrunn av pasientens alder, sykehistorie og andre forhold. Det betyr blant annet at pasienter over 80 år, pasienter med lette og forbigående symptomer, samt pasienter som går på blodfortynnende medikamenter ikke bør behandles med trombolyse selv om de kommer raskt til sykehuset. Dette fordi skaden sannsynligvis er større enn nytten ut i fra dagens kunnskap.
Andel pasienter som behandles med trombolyse ble i 2011 innført som kvalitetsmål for sykehusene. Rapportering fra helseforetakene i Norge i 2. tertial 2011 viser at 9,4% av alle pasienter til og med 80 år fikk denne behandlingen. Denne andelen plasserer Norge i verdenstoppen. I Sverige var tilsvarende tall 9 prosent, i Østerrike 10 prosent, og fra Storbritannia og USA er det rapportert trombolysetall fra 2-5%.
Trenger mer kunnskap
Det pågår store studier som vil gi mye ny kunnskap om effekt og sikkerhet ved trombolysebehandling. Mer kunnskap kan føre til at flere pasienter blir behandlet med trombolyse. Inntil videre er det ikke sikker kunnskap å lene seg på i forhold til å definere et eksakt måltall men enkelte studier tyder på at det kan ligge rundt 20 prosent. Helsedirektoratet kan likevel ikke ut fra dagens kunnskap anslå et fast måltall for andel som bør få trombolyse. Et hjerneslagregister vil etter planen bli landsdekkende i løpet av 2012, og bli en viktig kilde til kunnskap om kvalitet på hjerneslagbehandlingen i Norge.
Her i landet pågår det nå en pasientsikkerhetskampanje hvor det bl.a. er fokus på hjerneslag. Ved å innføre trombolyse som kvalitetsmål har helsemyndighetene signalisert at det er ønskelig å øke andelen som tilbys denne behandlingen. Samtidig må dette gjøres på en trygg måte slik at det ikke gir flere alvorlige komplikasjoner enn gevinster ved tiltaket.