Rehabiliteringskonferansen 2011: Tjuvstart på samhandlingsreformen

Erlend Sand Buer i Unge funksjonsjemmede håper at Samhandlingsreformen også tilrettelegges for unge brukere av helsetjenesten.
© Bente BjerkeErlend Sand Buer i Unge funksjonsjemmede håper at Samhandlingsreformen også tilrettelegges for unge brukere av helsetjenesten.

​Samhandlingesreformen sto i fokus da 470 deltakere samlet seg på årets Rehabiliteringskonferanse i Lillestrøm nylig. Reformen gjennomføres ved årskiftet, og møtes både med glede og frykt.

— Nå flytter vi kunnskap, ikke pasienter, sier vernepleier Ingeborg G. Klundby.
 
Ved Sykehuset Innlandet har man allerede gjennomført to pilotprosjekter med  Samhandlingsreformen, «SamAks» og «TESAM». SamAks-projektet er i samarbeid med tolv kommuner i Gudbrandsdalen. Der samarbeider fire sykepleiere med personale på sykehjem, og kartlegger, bistår med kompetanseutvikling og gir veiledning. I TESAM-prosjektet  gir et alderspsykiatrisk ambulerende team et sykehjem veiledning over videokonferanse.

Medisinbruk går ned

— Tradisjonelt har sykehuset tatt inn pasienter med demens for behandling, men nå har en kompetansegruppe i stedet reist ut til sykehjemmene eller  brukt videokonferanse på Helsenett. Når behandlingen skjer der pasienten befinner seg , er det bedre for pasienten. Erfaringen med videokonferanseprosjektet viser at pasientenes medisinbruk går ned, og at pasientene har fått en bedre hverdag, sier Klundby.

— Må tilrettelegges også for unge brukere

Erlend Sand Buer sier at foreningen Unge funskjonshemmede vil følge innføringen av Samhandlingsreformen nøye.
 
— Vi håper at flyttingen av tjenestene fra stat til kommune skal fungere, men vi frykter at det kan bli vanskelig, sier rådgiver Erlend Sand Buer. — Det må bygges en del nye strukturer lokalt, og vi håper at det ikke bare blir for eldre brukere, sier rådgiveren.

— Bosted må ikke avgjøre behandlingstilbud

Helse Sør-Østs regionale rehabiliteringskonferanse samlet 470 deltakere. Konferansen gikk av stabelen for åttende gang, og fungerer som en arena for å lufte erfaringer, kompetanse og problemer i Helse- Norge. Kommuner, spesialisthelsetjenesten, privat helsevesen og NAV og brukeorganisasjonene var representert på det to dager lange seminaret. Aktiviteten var stor også på Samhandlingstorget, som var et naturlig samlingspunkt i pausene.
 
På Samhandlingstorget var Espen Gilbert i aktivitet. Han jobber ved ByPro i Oslo, som har arbeidsplasser for yrkeshemmede. Gilbert har celebral parese, og sitter i rullestol. Han bekymrer seg for om samhandlingsreformen vil slå urettferdig ut når tilbudene flyttes over til kommunene.
 

— Jeg er glad jeg har en jobb å dra til, men er redd for at bosted skal avgjøre behandlingstilbudet man får.  Selv trenger jeg jo mer behandling dess eldre jeg blir, og er avhengig av folk rundt meg, sier Espen Gilbert.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, og prosjektdirektør Tor Åm fra Helse- og omsorgsdepartementet var blant innlederne.

— Pasientens behov skal være det førende, og vi skal levere forståelige, samhandlende tjenester, sa Bente Mikkelsen i sitt åpningsforedrag.

Ønsker forbedring — ikke forverring

Regjeringen «eier» de norske sykehusene, men ønsker å desentralisere det som kan desentraliseres av helsevesentes spesialkompetanse.
Prosjektdirektør Tor Åm, som har det nasjonale ansvaret for å få gjennomført Samhandlingsreformen, understreker at reformens primære mål er å bedre pasientenes hverdag.
 
— Samhandlingsreformen er i tråd med det rehabiliteringsmiljøet selv foreslår, sier Åm.
 
Samarbeidsavtaler  kommuner i mellom vil kunne avdekke forskjeller blant kommunene, og dermed sikre et mer enhetlig tilbud, slik at det blir bedre for pasienten.
 
— Man er forpliktet til å ta med brukererfaringene, og bekymringer skal meldes. Vi ønsker en forbedring , ikke en forverring av tjenestene. Tilbudene vil komme nærmere der folk bor. Og vi har mye spennende på gang, sier Åm.