– Denne rapporten gir oss en god oversikt over behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten. Ved å kartlegge behandlingsforløpet for den enkelte pasient, kan vi nå se forbruksmønster for ulike pasientgrupper.
Dette gir oss mulighet til å vurdere hvorvidt forløp og ressursinnsats er hensiktsmessig og tilpasset pasientgruppens behov, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen i Helsedirektoratet.
Med innføringen av personidentifiserbart register hos Norsk pasientregister i 2008, er det mulig å følge en pasient innen spesialisthelsetjenesten. Alle opplysningene som er hentet fra Norsk pasientregister er anonymisert, og personnumrene er krypterte.
Resultater
I 2009 ble det behandlet cirka 165.000 pasienter i det psykiske helsevernet for voksne. Flertallet av disse (68 prosent) ble behandlet ved poliklinikkene. 20 prosent ble behandlet hos psykologer med avtale, 9 prosent hos psykiatere med avtale, 17 prosent i døgnbehandling og 2 prosent som dagpasienter.
Av det samlede pasienttallet har flest pasienter, 34 prosent, en affektiv lidelse (stemningslidelser som depresjoner og manier), eller en nevrotisk lidelse (30 prosent). Åtte prosent av pasientene har en schizofrenilidelse.
Beregninger viser at i det psykiske helsevernet for voksne, brukte 10 prosent av pasientene 79,5 prosent av ressursinnsatsen. De mest ressurskrevende pasientene sto for 94 prosent av oppholdsdøgnene, 24 prosent av de polikliniske konsultasjonene og 69 prosent av dagoppholdene. Denne gruppen sto imidlertid for kun 3 til 4 prosent av konsultasjonene hos avtalespesialistene.
I den mest ressurskrevende pasientgruppen er det en overvekt av pasienter med en schizofrenilidelse (28 prosent) eller en affektiv lidelse (33 prosent). 23 prosent av de ressurskrevende pasientene ble tvangsinnlagt minst én gang i løpet av 2009.
Barn og unge
I 2009 ble det behandlet cirka 52.000 pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge og det ble behandlet flere gutter (57 prosent) enn jenter (43 prosent). 10 prosent av pasientene brukte 66 prosent av ressursene. I rapporten har vi sett nærmere på kjennetegnene ved denne gruppen.
29 prosent av de ressurskrevende pasientene mottok døgnbehandling. I den mest ressurskrevende gruppen var de tre hyppigste henvisningsgrunnene tristhet/ depresjon/sorg (20 prosent), atferdsvansker (18 prosent) og hyperaktivitet/ konsentrasjonsvansker (14 prosent).
Mange tvangsinnlagte har rusproblemer
Tidligere analyser har vist at om lag 20 prosent av pasientene som ble innlagt til døgnbehandling i det psykiske helsevernet for voksne ble tvangsinnlagt minst én gang i 2009. Dette utgjorde i overkant av 5.000 pasienter. Det var flere menn enn kvinner som ble tvangsinnlagt, men tvangsinnlagte kvinner hadde i gjennomsnitt flere tvangsinnleggelser. De tvangsinnlagte pasientene hadde i gjennomsnitt flere døgnopphold, var i større grad reinnlagt og hadde oftere en ruslidelse sammenlignet med de øvrige døgnpasientene.
I alt 45 prosent av de tvangsinnlagte pasientene ble kun innlagt én gang for tvungen observasjon mens 17 prosent av de tvangsinnlagte pasientene hadde tre eller flere innleggelser til tvungent psykisk helsevern i løpet av 2008 og 2009. I alt 73 prosent av de tvangsinnlagte tilhørte de ressurskrevende pasientene i 2009. Pasienter med hovedtilstand schizofreni utgjorde den klart største diagnosegruppen og pasientene med gjentatte tvangsinnleggelser hadde ofte ruslidelse som tilleggsproblematikk.
Rusproblemer øker forekomsten av reinnleggelser
I alt hadde 15 prosent av pasientene minst én reinnleggelse i 2009. Pasienter som ble reinnlagt hadde gjennomgående kortere døgnopphold sammenlignet med de øvrige pasientene. Likevel var 84 prosent av de reinnlagte pasientene å finne blant de mest ressurskrevende. Pasientene som ble reinnlagt var gjennomgående yngre enn de øvrige pasientene. Samlet sett hadde hver tredje reinnlagte pasient en ruslidelse og særlig var forekomsten høy blant menn (46 prosent).
Forekomst av ruslidelse i tillegg til annen hovedtilstand økte sannsynligheten for reinnleggelse. Behandling av rusproblemene blir dermed viktig dersom man ønsker å redusere antall reinnleggelser.
Ingen ensartet gruppe
– Beregninger i denne rapporten viser at en stor andel av ressursene brukes av en liten gruppe pasienter. Dette er i stor grad knyttet til døgnbehandling. I denne pasientgruppen kan det være personer som trenger mye og tett behandling og oppfølging over en periode. Det er naturlig å tenke seg at det gis en grundig og tett oppfølging i den første fasen av et behandlingsopplegg, illustrerer Arne Johannesen. At få pasienter trekker mye ressurser, kan derfor være både riktig og nødvendig.
Han ser imidlertid ikke bort ifra at det også kan være pasienter innenfor den mest ressurskrevende gruppen som ville hatt større utbytte av et bedre tilpasset tilbud i kommunen. I alt 84 prosent av de reinnlagte pasientene tilhører den mest ressurskrevende pasientgruppen. Det kan tyde på at det også finnes enkelte pasienter som ikke får den oppfølging og behandling de har behov for.
Viktig informasjon
– Å kartlegge pasientene i det psykiske helsevernet er nyttig av flere grunner. Først og fremst er det interessant å følge den mest ressurskrevende gruppen, 10 prosent-gruppen. Vi ønsker å bedre tilbudet til denne målgruppen, og har behov for å finne ut om vi kan tilrettelegge behandlingen på en annen måte. Denne første kartleggingen på nasjonalt nivå er ment som et utgangspunkt for videre diskusjon om hvordan vi kan tilpasse behandlingstilbudet bedre, også ressursmessig, sier Johannesen.