Helseutfordringene i verden er i endring

I Norge og den vestlige verden har oppblomstringen av livsstilssykdommer overtatt som den største trusselen de siste tiårene. Nå er denne situasjonen i ferd med også å gjøre seg gjeldende i resten av verden.

 

Under styremøtet i Verdens Helseorganisasjon (WHO) i midten av januar sa WHOs generaldirektør Margaret Chan i sitt innledningsforedrag at «Big trouble is on its way».  WHO ser nå en første bølge med livsstilssykommer i utviklingsland. Stadig flere utvikler overvekt, får økt blodtrykk og er i den første fasen av diabetes. Den andre bølgen vil bli enda mer alvorlig. Som et eksempel sier WHO at mer enn halvparten av de 346 millioner mennesker som har diabetes ikke vet det selv. De bor i land uten en relevant helsetjeneste som kan diagnostisere diabetes.  Deres første møte med helsetjenesten vil komme når de begynner å miste synet, trenger en amputasjon eller får et hjerteinfarkt, som alle er komplikasjoner av diabetes.

 

36 av 57 millioner årlige dødsfall i verden skjer nå som følge av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, lungesykdommer og diabetes. Nærmere 80 % av disse dødsfallene skjer i lav- og mellominntektsland. Smittsomme sykdommer er fremdeles en stor trussel, men gradvis får stadig flere land bedre kontroll på flere av disse sykdommene. Et eksempel på dette er India som ikke har hatt et nytt tilfelle av polio det siste året, men som ser en stadig økning i antall personer med diabetes.

 

I forbindelse med FNs generalforsamling sist høst var det en spesialsesjon om livsstilssykdommer. Dette var første gang siden hiv/aids var oppe på FNs generalforsamling i 2001 at verdens ledere har diskutert en helseutfordring på dette nivået.

 

I Norge har dette vært på agendaen lenge. Vi har fulgt med på utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer og arbeidet lenge både med ernæring, fysisk aktivitet, tobakks- og alkoholforebygging. På mange områder er vi et foregangsland som har innført aldersgrenser, reklameforbud og avgifter for å begrense konsumet av tobakk og alkohol, samt innført Nøkkelhullsordning for å gjøre det enklere å velge sunnere matvarer. Disse tiltakene virker. Flere land ser til Norge og øvrige skandinaviske land når de skal utforme sin politikk på disse områdene.

 

Utviklingen i antallet mennesker som får livsstilssykdommer er en stor utfordring også i vårt land. Mange av disse utfordringene kan løses i Norge gjennom å styrke de virkemidlene vi har tatt i bruk. En styrking av primærhelsetjenesten vil også være viktig blant annet for å sikre tidlig diagnostisering og oppfølging av diabetes og derigjennom hjelp til omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet. Likevel vil ikke dette være tilstrekkelig. Tobakksindustrien, alkoholindustrien og mange produsenter av nærings- og nytelsesmidler er internasjonale selskaper. Mange av utfordringene vil derfor måtte løses via internasjonalt samarbeid. Verdens Helseorganisasjon har en nøkkelrolle i dette arbeidet. I WHO har vi blitt enige om en rammekonvensjon for tobakksforebygging og retningslinjer for å stanse markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Det er eksempler på skritt i riktig retning. At EU nå mener vi skal akseptere alkoholreklame over TV-kanaler som sendes fra andre land, er et skritt i feil retning.

 

Norge arrangerer torsdag og fredag denne uken en konferanse på vegne av WHO. WHO skal utvikle indikatorer for å overvåke utviklingen av livsstilssykdommer, samt å sette globale mål for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer. Vi ser at vi må jobbe både med nasjonale tiltak og gjennom internasjonale avtaler for å snu de uheldige trendene når det gjelder kroniske sykdommer.