Det er utviklet et kartleggingsverktøy (i regi av Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress) for å understøtte oppfølgingsarbeidet i kommunene. Kartleggingen anbefales brukt i oppfølgingen av de overlevende etter hendelsene på Utøya og er ment som en hjelp i dette arbeidet. Hensikten med kartleggingen er å fange opp reaksjoner og plager for å sikre at alle som trenger videre hjelp, får det. På grunn av den ekstreme situasjonen de overlevende fra Utøya har vært gjennom, anbefales lav terskel for kontakt med hjelpeapparatet, for eksempel fastlegen, for samtale og eventuelt undersøkelse.
Frivillig tilbud
Kartleggingen er et tilbud, og den enkelte står fritt til å delta eller reservere seg. Dette skal det gis tydelig informasjon om når tilbudet presenteres.
Når skal kartleggingen brukes?
Kartleggingen anbefales brukt ved tre tidspunkter: 5-6 uker, 3-4 måneder og 12 måneder etter hendelsene. Man bør man være særlig oppmerksom på oppfølging av dem som flytter på grunn av studier eller arbeid. Kartleggingen kan også gjennomføres hyppigere enn de angitte tidspunktene som en hjelp til å vurdere utviklingen.
– Ved den forestående kartlegging nummer to, om lag tre måneder etter hendelsen, er det svært viktig å fange opp om problemene er vedvarende eller har avtatt, forklarer Grete Dyb i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Hvordan behandle informasjonen videre?
Kartleggingen skal gjennomføres av helsepersonell. Svarene fra kartleggingen må lagres forsvarlig på lik linje med annet journalmateriale. Kommunen har ansvar for å sørge for forsvarlige journalføringssystemer og rutiner. Dersom den berørte samtykker, sendes kopi av kartleggingen til fastlegen.
Utføres av helsepersonell
Overlevende etter hendelsene på Utøya skal ha en fast kontaktperson i kommunene som skal stå for kontinuitet i oppfølgingen. Dersom kontaktpersonen ikke er helsepersonell, må vedkommende bidra til formidling av kontakt med helsepersonell for gjennomføringen av kartleggingen. Kartleggingsverktøyet skal brukes i kommunehelsetjenesten av personell med tilstrekkelig helsefaglig kompetanse. Vanligvis vil dette være psykologer, leger, sykepleiere/helsesøstre eller personell med tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.
– Kartleggingsskjemaet er utviklet i samarbeid med eksperter på traumeområdet, og kan være et viktig verktøy for kommunene. Samtidig er kartleggingen et tilbud, og den enkelte rammede står selvsagt fritt til å delta eller reservere seg, sier assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog.
Sammen med kartleggingsskjemaet følger en enkel veiledning. De regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, er gitt i oppdrag å veilede kommunene i dette arbeidet og kan kontaktes ved spørsmål.
Andre kartleggingsrunde
Totalt 69 av de anslagsvis 160 berørte kommunene har så langt brukt kartleggingsskjemaet på noen eller alle rammede i kommunen, viser en ny rapport fra Helsedirektoratet der kommunene svarer på spørsmål om hvordan oppfølgingsarbeidet forløper.
Det betyr at mange kommuner ikke har tatt i bruk kartleggingsverktøyet etter de fem-seks første ukene. Den vanligste årsaken til dette er at de rammede selv ikke har ønsket denne kartleggingen. Andre kommuner oppgir at de rammede allerede er fulgt opp av spesialisthelsetjenesten, eller at kommunen selv har utviklet egne kartleggingsskjemaer som fungerer godt. Noen få kommuner beskriver skjemaet som ikke relevant eller hensiktsmessig å bruke.
– Når vi har anbefalt kartlegging på ulike tidspunkter, er det fordi vi vet at symptomer kan oppstå til ulik tid etter en slik hendelse. Vi vil fremdeles tilråde bruk av skjemaet med denne begrunnelsen. For de kommuner som velger en annen løsning, er det likevel viktig at de fortsetter med jevnlig oppfølging, sier Guldvog.