– For å og gjøre psykisk helsevern mer tilgjengelig for befolkningen, er det er en helsepolitisk målsetting å desentralisere tjenesten – noe som også vil lette samarbeidet med kommunale tjenester, forteller avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Arne Johannesen.
En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at fra 2006 til 2010:
- økte andelen årsverk ved landets distriktspsykiatriske senter (DPS) fra 38 til 42 prosent. Andelen årsverk ved sykehusene ble tilsvarende redusert, fra 60 til 56 prosent.
- steg andelen poliklinisk personell fra 15 til 17 prosent, og andel årsverk i ambulant virksomhet fra 1 til 4 prosent.
- økte antall årsverk ved poliklinikkene med 10 prosent, og denne økningen skjedde i helhet i DPS-ene. Samtidig ble antall årsverk i ambulant virksomhet mer enn tredoblet.
- steg antall polikliniske konsultasjoner på landsbasis med 30 prosent. Veksten skjedde gjennomgående ved DPS-ene, som i tillegg er den dominerende leverandøren av polikliniske tjenester (86 prosent av konsultasjonene).
- falt antall oppholdsdøgn i det psykiske helsevernet for voksne med 15 prosent. Denne nedgangen var kraftigere ved sykehusene (20 prosent) enn ved DPS-ene (8 prosent).
- økte antall utskrivninger med 10 prosent. Veksten skjedde ved DPS-ene, med en økning fra 37 prosent i 2006 til 41 prosent i 2010.
– Oppsummert er det blitt lettere å komme inn i psykisk helsevern for voksne, man har færre oppholdsdøgn og får i større grad hjelp der man bor og uten å måtte institusjonaliseres, sier Johannesen.
Gjennomgangen avdekker imidlertid betydelige geografiske forskjeller, både i totalvolum og i fordeling av tjenestetilbudet ulike institusjonstyper imellom.
– Noen områder er langt på vei selvforsynte med tjenester levert fra det lokale DPS-et, i andre er utbyggingen av DPS knapt kommet i gang og DPS-funksjonene fortsatt lagt til sentraliserte sykehusavdelinger.
De totale driftskostnadene i det psykiske helsevernet for voksne utgjorde 11,6 milliarder kroner i 2010. 38 prosent av disse – ca. 4,4milliarder kroner – ble disponert av DPS-ene.
På sikt er målet å kanalisere 60 prosent av ressursene i psykisk helsevern til DPS-ene.
– Også her var de regionale forskjellene store, sier Johannesen.
Han peker derfor på at selv om utbyggingen av DPS-ene går i ønsket retning, er det fremdeles langt frem til ønsket nivå på det desentraliserte psykiske helsevernet for voksne.
– Helsedirektoratet vil her følge med på utviklingen videre.