– Dette er den første veilederen som retter seg spesifikt inn mot ivaretakelsen av de etterlatte etter selvmord, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anette Mjelde.
Med utgangspunktet i at flere enn den nærmeste familie – slik som venner, kjærester, klassekamerater og kolleger – rammes når noen tar livet av seg, søker veilederen å synliggjøre hjelpebehov og hvordan helsetjenesten og også andre tjenester kan bidra til å ivareta dem.
– Etterlatte ved selvmord er en gruppe som trenger ulike former for psykososial støtte, ettersom de ofte opplever flere belastninger enn etterlatte ved naturlig død. Uten spesifikk kunnskap om etter-reaksjoner, vil slike problemer vanskelig fanges opp av helsevesenet og andre som kommer i kontakt med etterlatte, fortsetter Mjelde.
Et helhetlig tilbud
Veilederen omtaler alle de vanligste instansene av hjelpeapparatet som involveres ved et selvmord; politi, kommunehelsetjenesten, psykisk helsevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, familievernet, barnevernet, studenthelsetjenesten ved universitet og høgskoler, skole og barnehage, helsepersonell og prestetjenesten i Forsvaret, prest /tros- og livssynsorganisasjoner, begravelsesbyrå, likemannsstøtte, arbeidsplassen og brukerorganisasjonene.
– Dette både i form av å gi kunnskapsbaserte faglige råd til de ulike profesjonelle og frivillige hjelperne som kommer i kontakt med de etterlatte, og med sikte på å samkjøre hjelpeapparatet – og herunder både kommunale og spesialiserte tjenester – på en god måte, forteller Mjelde.
Barn er spesielt sårbare når en som står dem nær tar livet av seg. Derfor gis også en del råd om barns ivaretakelse.
– Disse er først og fremst rettet mot voksne i barnas nærmiljø, og tar opp emner som mange voksne er usikre på hvordan de skal forholde seg til.
Endelig inneholder veilederen noen mer generelle råd som kan hjelpe enkeltmennesker etter et selvmord, enten det dreier seg om etterlatte selv eller deres sosiale nettverk.
– En nasjonal retningslinje for forebygging av selvmord utgitt i 2008 ga anbefalinger til bedre ivaretakelse av pårørende og etterlatte. Oppsummert ønsker vi med denne veilederen å ytterligere styrke oppfølgingstilbudet, sier Mjelde.
«Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord» er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Fakta om selvmord
Både norske og internasjonale studier har vist at så mange som 80 - 90 prosent av etterlatte ved selvmord har behov for ulike former for profesjonell hjelp.
Hvert år dør nær en million mennesker i selvmord på verdensbasis. I Norge ligger antall årlige registrerte selvmord relativt stabilt rundt 525.
Antallet etterlatte er vanskelig å stipulere.
Hvis man regner ti etterlatte per selvmord, tilsier dette ca. 5250 nye etterlatte per år som i varierende grad vil være berørt.