3064 pasienter mottok døgnbehandling i det psykiske helsevernet for barn og unge (PHBU) i perioden 2009-2010. Dette utgjør knapt fire prosent av alle pasienter i PHBU.
Flest jenter (54 %) fikk døgnbehandling og ungdom i alderen 13-17 år utgjorde den største andelen. Tristhet, depresjon og sorg eller mistanke om depresjon var den vanligste henvisningsgrunnen til det psykiske helsevernet blant døgnpasientene (23,5 %). Dette gjaldt begge kjønn, men andelen var større blant jenter (27,2 %) enn gutter (18,9 %).
Blant guttene var 6-12-åringene en langt større gruppe (29,2 %) enn jentene. I denne gruppen var den dominerende diagnosegruppe hyperkinetiske forstyrrelser.
Hyperkinetiske forstyrrelser og atferdforstyrrelser
Totalt 12 289 personer i PHBU var diagnostisert med hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD).
Gutter utgjorde om lag 70 prosent og jenter nær 30 prosent av disse.
Til sammen 1096 personer hadde atferdsforstyrrelser. Her var kjønnsfordelingen ca. 75 prosent gutter mot 25 prosent jenter.
Avtalespesialister spiller en liten, men viktig rolle i behandlingen av barn og unge med psykiske lidelser. 4490 barn og unge ble behandlet hos disse, noe som utgjør ca. 4 prosent av de polikliniske kontaktene. Ungdom utgjorde her den største pasientgruppen (57 %). Nær 20 prosent ble behandlet hos psykiater, mens 80 prosent gikk til psykolog.
Hos psykiaterne dominerte pasientgruppen med hyperkinetiske forstyrrelser mens det hos psykologene var dem med nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser som utgjorde den største gruppen.
Barnevernets rolle
Barnevernet var involvert for nær 26 prosent av pasientene i døgnbehandling, i 14-15 prosent av pasientene med hyperkinetiske forstyrrelser og nær 24 prosent for dem med atferdsforstyrrelser.
– At barnevernet innehar en rolle ved såpass mange tilfeller, indikerer at mange barn og unge har behov for koordinert innsats og understreker viktigheten av godt samarbeid mellom ulike instanser, sier avdelingsdirektør i avdeling psykisk helsevern og rus Arne Johannesen.
Store regionale forskjeller
Både når det gjelder bruk av døgntjenester, diagnostisering av hyperkinetiske forstyrrelser og atferdsforstyrrelser samt bruk av avtalespesialister, peker rapporten på betydelige regionale forskjeller.
– Disse er såpass store, og særlig for gruppen med hyperkinetiske forstyrrelser, at de vanskelig kun kan forklares med ulik forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge i befolkningen. Noe av variasjonen bunner nok i ulik tjenestetilgjengelighet, men også i ulik praksis både når det gjelder diagnostisering og behandling, sier Johannesen.
Han fortsetter:
– Tilgjengeligheten til de offentlige tjenestene varier som nevnt betydelig, det samme gjør tilgjengelighet til avtalespesialister. Når vi slår disse to sammen, minsker de regionale forskjellene. Avtalespesialistene utgjør slik et positivt supplement til de offentlige tjenestene.
Helsedirektoratet forbereder nå en gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge med tanke på ressursbruk, prioriteringer og arbeidsmåter.
– Denne rapporten vil være nyttig med tanke på hva vi skal fokusere nærmere på i dette arbeidet.