Omsorgsplan 2015 er en omfattende handlingsplan som dekker hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av omsorgstjenesten uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Satsingen er forankret i St.meld. nr. 25 (2005-2006) «Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer», og gjennomføres i perioden 2007 – 2015.
Helsedirektoratet arbeider med gjennomføring og profilering av Omsorgsplan 2015 på ulikt vis. Eksempler på dette er informasjons – og rekrutteringskampanjer, forvaltning og oppfølging av tilskudd, kartleggingsarbeid, samt innlegg på konferanser og samlinger i regi av ulike fagmiljø i landet. I arbeidet med å gi omsorgstjenestene en oppfølging og prioritering som står i forhold til tjenestenes betydning og størrelse, samarbeider direktoratet blant annet med landets fylkesmenn, ulike brukerorganisasjoner og fag – og forskningsmiljø.
Som styringsparametere for Omsorgsplan 2015 legges det spesielt vekt på årsverksvekst, andel personell med fagutdanning og større faglig bredde i tjenestene, utbygging av dagaktivitetstilbud og utbygging av nye heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det er samtidig viktig å følge med på hvordan kommunene setter framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i sitt plan – og økonomiarbeid. Omsorgsplanen må ses i sammenheng med ny Nasjonal helse- og omsorgsplan og gjennomføring av St.meld. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen.
Eksempler på sentrale tiltak som ble gjennomført i 2010 er bl.a. utarbeidelse av fagrapporten ”Fleksible tjenester – for et aktivt liv”. Rapport synliggjør behov og fremmer tiltak for utvikling av tilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer, og ble lansert i desember 2011 av Helse- og omsorgsdepartementet i sammenheng med lansering av den politisk handlingsplanen. Nevroplanen er etablert som en delplan under Omsorgsplan 2015.
Et annet viktig innsatsområde i 2010 var utarbeidelsen av en ny strategisk plan for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester for perioden 2011–2015. Den strategiske planen fikk navnet ”Utvikling gjennom kunnskap”, som også er visjonen for satsingen. Planen ble lansert i november 2010. Utviklingssentrenes hovedmål er å være pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmålene om fag- og tjenesteutvikling, videreutvikling av praksistilbud, kompetanseutvikling og tilrettelegging for forskning utdyper formålet med satsingen.
Kompetanseløftet 2015
I årsrapporten for 2010 redegjøres det for status når det gjelder Kompetanseløftets fem delmål:
1. Bidra til flere årsverk med relevant fagutdanning i kommunal helse- og omsorgssektor.
2. Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene.
3. Sikre brutto tilgang på 4 500 helsefagarbeidere per år
4. Skape større faglig bredde.
5. Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning for de som er ansatt i sektoren.
Kompetanseløftet lykkes i arbeidet med flere av delmålene: I 2010 var veksten i årsverk med relevant fagutdanning (delmål 1) noe sterkere enn i de foregående årene. I perioden 2005-2010 er den kommunale omsorgstjenesten styrket med i alt omkring 19 9000 årsverk. Av disse består ca. 80 prosent av personell med helse- og sosialfaglig utdanning (delmål 2). Andelen ansatte uten formell kompetanse har vært synkende de siste årene, men økte noe fra 2009 til 2010.
Det ser ikke ut til at vi vil lykkes i å nå delmål 3, å rekruttere 4 500 nye helsefagarbeidere per år (delmål 3). Den store aldersrelaterte avgangen blant hjelpepleiere begynner å gjøre seg gjeldende, samtidig som det kvalifiseres bekymringsfullt få voksne som helsefagarbeidere. Suksessen med å oppnå en stadig økende andel søkere til helse- og sosialfag på videregående skole de tre siste årene (over 11 prosent i 2010, 10,5 prosent i 2009 og 9,6 prosent i 2008) bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å nå målet. At søkningen har økt kan trolig tilskrives en omfattende kampanjevirksomheten i denne perioden, med ungdomspatruljer som besøker skoler for å informere om helsearbeiderfaget (Bli helsefagarbeider) og den pågående rekrutteringskampanjen til Helsedirektoratet.
Demensplan 2015
Den nasjonale kartleggingen av tjenestetilbudet til personer med demens, gjennomført i 2010, viser en positiv utvikling på flere av Demensplanens satsningsområder. Nær to tredeler av landets kommuner har nå en egen demensplan, eller tjenester til personer med demens som en del av kommune- og økonomiplanen.
Kompetansen i utredning og diagnostisering av demens er styrket, og finnes i 2010 som et organisert tilbud i 57 prosent av kommunene.
Pårørendeskoler og samtalegrupper har også hatt en kraftig vekst, og tilbudene finnes nå i 246 av landets kommuner. Derimot ser vi at dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens har en dekningsgrad på 9,3 prosent. Til tross for økning er dekningsgraden fremdeles svært lav. Det viser at kommunene må fortsette opptrappingen av demensarbeidet fram mot 2015 for å nå Demensplanens fastsatte mål.