Hensikten med screeningprogrammet er å oppdage kreft og forstadier til kreft i tarmen på et så tidlig stadium som mulig. To screeningsentre er opprettet ved Moss og Bærum sykehus. Gjennom et fireårig program skal man finne fram til hvordan et nasjonalt screeningprogram bør organiseres. Pilotprogrammet er et forprosjekt for et nasjonalt screeningprogram. Deltakere fra alle Østfold-kommunene og Asker, Bærum og Ringerike inviteres.
– Tarmkreftscreening kan på sikt gi veldig gode resultater, sier leder for styringsgruppen Hans-Petter Aarseth i Helsedirektoratet. – Screeningen kan redde inntil 300 liv hvert år, og for mange kan undersøkelsene forebygge at kreft oppstår.
Kreft i tykktarm og endetarm er den alminneligste krefttypen samlet for begge kjønn i Norge og hvert år dør om lag 1 500 nordmenn av disse kreftformene. Det oppdages om lag 3500 nye tilfeller årlig.
Internasjonale studier har vist at denne kreftformen er godt egnet for screening og det vil kunne påvirke pasientens prognose gjennom tidlig oppdagelse. Av de som undersøkes i screeningprogrammet vil omtrent 5 prosent få påvist funn som gjør at det anbefales videre undersøkelser.
Nye spesialenheter
Sykehuset Østfold og Bærum sykehus har opprettet egne enheter med egne fagteam spesielt for dette prosjektet for å unngå at sykehusenes kapasitet til ordinære undersøkelser påvirkes.
Det finnes flere aktuelle screeningsmetoder for tykk- og endetarmskreft og flere land har innført tilbud om screening til en utvalgt gruppe. Screeningprosjektet som nå igangsettes vil bestå av henholdsvis undersøkelse på blod i avføring og alternativt skopi av tykktarmen. Deltakerne blir randomisert (trukket ut) til en av metodene. Prosjektet representerer en ny måte å tenke screeningprogram – en «smie» for å finne fram til hva som er best av flere gode screeningmetoder.
– For oss er det viktig å få fram at dette er et reelt screeningtilbud for de som inviteres til å delta, sier Aarseth. – Vi skal sammenlikne to ulike metoder, men begge metodene er omtrent like godt egnet til å avdekke kreft eller forstadier som kan gi kreft. Når prosjektet er gjennomført håper vi å få svar på hvilken metode som egner seg best – både fra pasientenes og helsetjenestens ståsted.
Kreftregisteret har sekretariatsfunksjonen for prosjektet. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er det opprettet en «skopiskole» for opplæring av leger som skal gjennomføre undersøkelsene. Dette har også positive ringvirkninger for tjenesten for øvrig, i og med at den ordinære skopikapasiteten på sikt kan utvides. Ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, er det opprettet et eget laboratorium for å ta i mot og analysere prøver.
Programmet starter etter planen med utsendelse av invitasjon til de første deltakerne i februar, og de første deltakerne som skal undersøkes får timer på Moss sykehus i mars. Oppstart i Bærum skjer i april.
Evaluering
Det skal gjennomføres en følgeevaluering i forbindelse med programmet for å blant annet finne svar på:
- Har screeningen uønskede effekter på livsstil og livsstilsrelatert sykdom?
- Hva er de psykologiske reaksjonen på screening, (på deltakelse, innkalling til nye undersøkelser ved positive tester, falske positive og falske negative)
- Hvordan kan eventuelle negative og uønskede effekter bli redusert?
- Hvordan blir de ulike screeningmodellene oppfattet i målgruppen og hvordan kan den mest effektive screeningmodellen utformes og organiseres?