Mål for helse i forskningspolitikken
Regjeringen har med Forskningsmeldingen (St.meld. nr.30 (2008-2009) Klima for forskning) definert internasjonalisering av forskning som ett av fire tverrgående mål og bedre helse og helsetjenester og globale utfordringer som to av fem strategiske mål for norsk forskningspolitikk.
Internasjonalisering og globalisering av norsk helseforskning gjennom forskningssamarbeid har som formål å:
- øke kvalitet og kapasitet av norsk forskning.
- sikre Norge tilgang til den internasjonale forskningsproduksjonen.
- møte felles, regionale/globale utfordringer.
- fremme Norge som ledende forskningsorganisasjon på utvalgte. områder.
- styrke næringslivets konkurranseevne.
Global helseforskning
Global helseforskning handler primært om forskning på helseproblemer og fattigdomsrelaterte sykdommer i lav- og middelinntekstland, og har tradisjonelt hatt et bistandsperspektiv. Dette til forskjell fra internasjonal helseforskning hvis primære formål er å sikre egen befolkning gode og sikre helse- og omsorgstjenester samt sikre velferdsstaten gjennom privat verdiskapning og næringsutvikling.
Denne todelingen er i ferd med å viskes ut. Utviklingen de siste årene har gått i retning av å styrke lokal forskningskompetanse og forskningskapasitet i form av økt samarbeid og partnerskap med forskergrupper og -institusjoner, for på denne måten å understøtte en utvikling der lav- og middelinntekstlandene selv skal kunne håndtere sine helseutfordringer.
Videre ser vi en utvikling der økt globalisering og økt mobilitet bidrar til at lav- og middelinntekstlandenes helseutfordringer (smittsomme sykdommer) også er den vestlige verdens helseutfordringer, samtidig som livsstilssykdommer (ikke-smittsomme sykdommer) i økende grad også rammer fattige land. Internasjonal og global helseforskning handler således om å bidra til god helse i befolkningen, på tvers av landegrenser.
Samarbeidspartnere
Norges internasjonale forskningssamarbeid foregår både på nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt nivå blant annet gjennom Norges forskningsråd, NordForsk (Norges Ministerråd), EU/EØS (EUs 7.rammeprogram inkludert randsoneaktiviteter) og WHO, i tillegg til billaterale samarbeidsavtaler hvor medisin og helse inngår som tema.
Forskningssamarbeidet med EU er landets største. Utviklingen innen EU går i retning av et felleseuropeisk forskningsområde (ERA) med felleseuropeiske programsatsinger (JPI) samt en sterkere kobling mellom forskning og innovasjon for utvikling av Europa til en ledende kunnskapsøkonomi i møte med globaliserte utfordringer.
Langsiktige mål
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet oppdrag med det langsiktige mål om å understøtte forskning i helse- og omsorgssektoren. Oppgaveløsning krever å se utover landegrensene. For Helsedirektoratet innebærer dette understøtting også av helseforskning som foregår på andre arenaer og/eller har perspektiv utover den nasjonale.
Helsedirektoratets bidrag
- Helsedirektoratet deltar som observatør som Helse- og omsorgsdepartementets representant i programstyret for Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) i regi av Norges forskningsråd.
- Helsedirektoratet representerer Norge i generalforsamlingen til European and Developing Countries Clinical Trials Partneship (EDCTP), et EU-initiativ med formål å styrke og koordinere klinisk forskning i Afrika sør for Sahara.
- Helsedirektoratet er observatør i styret for The Norwegian Forum for Global Health Research.
- Direktøren i Helsedirektoratet er Norges representant i WHOs globale styre (perioden 2010-13) og i WHOs arbeidsutvalg. I følge norsk WHO-strategi er et av målene i styreperioden 2010-13 å fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk.