FNs tusenårsmål

Solnedgang og konturene av en person som bærer en sekk på hodet.
© Anne Birgit Aga

FNs tusenårsmål (MDG= Millennium Development Goals) er statslederes løfte til sine innbyggere om å redusere fattigdom og bedre folkehelsen. Løftene ble enstemmig vedtatt under FNs generalforsamling i år 2000.

​Det er åtte tusenårsmål (se egen ramme) og det er først og fremst fattigdommen – og fattigdommens sykdommer – man vil redusere.
 

Helsemål

Tusenårsmålene har tre helserelaterte mål som Helsedirektoratet er engasjert i: 
 
  • nr 4: Redusere barnedødeligheten blant barn under 5 år med to tredeler mellom 1990 og 2015
  • nr 5: Redusere dødeligheten blant barn under 5 år med 3 firedeler mellom 1990 og 2015
  • nr.6: Bekjempe hiv/aids, malaria, tuberkulose og andre kroniske tilstander
 

FNs tusenårsmål (Utenriksdepartementets oversettelse)

  1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult. Halvere andelen av verdens befolkning som lever på under 1 dollar om dagen innen 2015. I samme periode halvere andelen av verdens befolkning som sulter

  2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn. Sikre full grunnskoleutdanning for alle barn, både gutter og jenter, innen 2015.

  3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling. Sikre likestilling mellom kjønnene, og gi kvinner større muligheter. Fjerne forskjellen mellom andelen gutter og jenter i grunnskole og videregående skole, fortrinnsvis innen 2005 og på alle skoletrinn innen 2015.

  4. Redusere dødeligheten blant barn under fem år med to tredeler mellom 1990 og 2015

  5. Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner. Redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler mellom 1990 og 2015.

  6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer

  7. Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling. Halvere andelen mennesker uten tilgang til sikkert drikkevann innen 2015. Oppnå en betydelig bedring i levekårene for minst 100 millioner mennesker som lever i slumområder innen 2020

  8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling. Utvikle et åpent, regelbasert og ikke-diskriminerende handels- og finanssystem som tar vare på behovene til de minst utviklede landene 

2015

Tusenårsmålene har altså som målsnor år 2015. Det er ikke lenge til. Målene har skapt en debatt og en mobilisering av ressurser og engasjement som verden aldri har sett maken til.
 
  • Bistanden fra offentlig og private kilder til mødre-og barnehelse vokste fra 5.6 milliarder dollar i l990 til 21.7 milliarder i 2007 og har vokst videre etter det.
  • Tidsskriftet Lancet har engasjert seg voldsomt. Den første serien om barns helse kom i 2003, og  siden har det blitt 8 serier – foreløpig.
  • FN-familien har selvsagt mobilisert, og siden høsten 2010 har også FN’s generalsekretær engasjert seg personlig og lanserte «Global Strategy for Women and Children’s Health» under Generalforsamlingen  i september samme år.  FN utgir også en årlig oppsummering av hvordan arbeidet går i de ulike land og regioner.
  • Norge har engasjert seg tungt i kampen. Både vår Statsminister og Utenriksminister deltar aktivt i ulike fora. Også økonomisk er vi tungt inne. Vår årlige bistand til mødre- og barnehelse i fattige land ble mer enn tredoblet fra 1990 til 2008, fra 910 millioner til 3.1 milliarder kroner.
  • Universitetet har også kommet på banen. Sammen med Lancet  er det startet følgende «The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health, in collaboration with the Harvard Global Health Institute» Dette arbeid er nettopp startet, med Harald Siem som sekretær  (Lancet 378; 1612-13, 2011).
 

Resultater

Når det gjelder resultater – er det mange regioner som klart vil nå målene. Det gjelder hele Latin-Amerika, nordAfrika og land som Kina og Indonesia. De vanskelig regioner, hvor de helserelaterte mål ganske sikkert ikke vil nåes er Afrika syd for Sahara, Pakistan og store deler av India.
 

Hva gjør Helsedirektoratet?

Norge er sterkt engasjert i global helse og er en pådriver i arbeidet med å nå spesielt tusenårsmål 4 (reduksjon i mødredødelighet), 5 (reduksjon i barnedødelighet) og 6 (bekjempe HIV og AIDS). Helsedirektoratet er representert i den norske styringsgruppen for dette arbeidet. Det er utarbeidet bilaterale avtaler med 5 land for å styrke deres satsning på helsetjenester for mødre og barn. Helsedirektoratet er spesielt engasjert i implementering av disse programmene i India og Pakistan.